De Syv Dimensjonene
- Ninian Smart: Religionenes syv dimensjoner | Pilatus, ikke Pilates
- De syv dimensjonene tv
- De syv dimensjonene en
- Religion – Store norske leksikon
- Syv bocce
De ulike dimensjonene vektlegges forskjellig i de ulike religionene. Noen religioner legger mest vekt på det sosiale fellesskapet og rituelle handlinger, mens andre legger mer vekt på den personlige troen. Ikke alle religioner har alle dimensjonene. Noen naturreligioner har for eksempel ikke hellige skrifter eller bygninger. I noen religioner, som for eksempel i buddhismen og jainismen, spiller guddommer en underordnet rolle. Religionsviterne Lisbeth S. Gilhus og Lisbeth Mikaelsson nevner syv dimensjoner basert på definisjonen hos religionshistorikeren Ninian Smart: praksis erfaringer og følelser fortellinger og myter lære og filosofi etikk og moral samfunn og institusjon en materiell dimensjon Religion er altså for det første et menneskelig fellesskap, en sosial institusjon, for eksempel en kirke, sekt, stamme eller etnisk gruppe. Dette fellesskapet praktiserer et sett med rituelle handlinger og skikker. Den andre dimensjonen ved religion er tro og personlige følelser. Mennesket kan oppleve frykt, glede eller undring i møtet med det som oppfattes som hellig.
Ninian Smart: Religionenes syv dimensjoner | Pilatus, ikke Pilates
- Sandvika kulturhus no fee
- De syv dimensjonene 2018
- De syv dimensjonene youtube
- Gave til mor etter fødsel
- De syv dimensjonene 5
- Norge første verdenskrig
- De syv dimensjonene 3
- Kreve fast stilling fagforbundet
- Opel Ampera-e: Gikk ned i pris - nå kan du få den på dagen
- Tova tøfler dame
De syv dimensjonene tv
SubjectMaterial Fagstoff Fagstoff Alle de syv religionsdimensjonene henger sammen. I denne artikkelen ser vi på hvordan læredimensjonen kan brukes som utgangspunkt når vi skal beskrive og sammenligne de andre religionsdimensjonene. De hellige tekstene i kristendommen, islam og jødedommen: Bibelen, Koranen og Toraen. Ved å se på de viktigste delene av læredimensjonen kan vi se hvordan denne dimensjonen kan knyttes til alle de andre dimensjonene. Læredimensjonen Læredimensjonen, eller den filosofiske dimensjonen, omfatter de mest sentrale tankene i en religion. Trosbekjennelse, virkelighetsoppfatning, gudssyn, menneskesyn og frelseslære er viktige begreper. En trosbekjennelse er kortversjonen av en religions viktigste lære og dogmer. Trosbekjennelser kan variere i ulike retninger innenfor samme religion. Den islamske trosbekjennelsen i sunni-islam vektlegger at det kun finnes én gud, og at Muhammed er hans sendebud, mens trosbekjennelsen i shia-islam legger til at Ali – Muhammeds fetter og svigersønn – også har en sentral plass.
De syv dimensjonene en
Religion – Store norske leksikon
Flere sunnimuslimer og kalvinistiske kristne fremhever at fri vilje ikke eksisterer, fordi Gud allerede har forutbestemt hvem som kommer til himmelen og helvete. Moderne humanisme setter mennesket i sentrum foran alt annet og fremhever at likeverd og likestilling mellom kjønnene er sentralt. Synet på kjønn i islam og kristendom vektlegger også likeverd, men understreker at likestilling mellom kjønnene kan gå imot guds regler og plan. Frelseslære handler om hva som er grunnproblemet og løsningen – eller det høyeste målet – i en religion. I kristendommen er grunnproblemet synd, og løsningen er å bli frigjort eller frelst fra synden gjennom Jesus Kristus. I buddhismen er problemet begjær og uvitenhet, som fører til dårlig karma og gjenfødelse. Løsningen er å overvinne begjæret og oppnå nirvana ved å følge Buddhas lære. Alle religioner har et grunnproblem og en løsning som fører til frelse fra dette problemet. Ordet frelse er nært knyttet til kristendommen, og i andre religioner kan det være mer korrekt å bruke andre begreper, som for eksempel frigjøring.
Syv bocce
Hinduismen er ingen universalreligion i streng forstand, siden den hovedsakelig er utbredt i India og Nepal, men flertallet av Indias befolkning er hinduer. Tallmessig har derfor hinduismen større tilslutning enn for eksempel buddhismen. For Vesten har hinduismen fått betydning gjennom kunst, filosofi og meditasjons bevegelser. Etniske religioner Mange religioner er begrenset til en etnisk, politisk eller kulturell gruppe, for eksempel norrøn, egyptisk og gresk religion, samt jødedom. Disse kalles gjerne etniske religioner. Konfutsianismen, taoismen og shinto er også slike religioner. Mange folkegrupper i Afrika og Asia har holdt fast ved sine tradisjonelle etniske religioner til tross for at universalreligionene, især kristendommen og islam, har drevet misjon i disse områdene i lang tid. Nye religioner Religioner som oppstår med bakgrunn i en eller flere etablerte religioner i tider med dyptgripende endringer i samfunnsforholdene eller omfattende kontakt mellom ulike kulturer, og som gjerne er grunnlagt av én person (en «stifter»), kalles «nye religioner».
